Å utfordre seg selv!



   Jeg har alltid vært glad i friluftsliv og jeg begynte tidlig å gå turer alene i fjellet. Tidligere var det nok ofte en flykt i fra en vanskelig hverdag, men også en plass hvor jeg kunne kjenne meg fri og la tankene fly. Selv om interessen var der tidlig har den nok våknet ordentlig til liv i voksen alder og spesielt i tiden etter at jeg fikk hund. Selv om min første hund dessverre måtte ende livet alt for tidlig, har jeg nå 2 hunder som krever mye mosjon og som alltid er klare til å være med på tur. Alaskan malamute er heller ingen hund for late mennesker, det skal være sikkert!  Det er dessuten en sterk hund både mentalt og fysisk. Når det er sagt, er det verdens beste turkamerat og en hund som vil følge deg i tykt og tynt. Jeg elsker å ta med hundene mine på tur og de er helt klart min store motivasjon. Jeg tror rett og slett jeg hadde vært en ganske lat person uten guttene mine :)

Jeg ønsker for øvrig å dra på litt lengre turer uten å være avhengig av andre personer hele tiden. Å dra på overnattingstur alene har derfor vært ett av målene mine denne sommeren. Dette er nok ingen stor utfordring for mange mennesker, men jeg har aldri vært særlig tøff, så for meg er det absolutt en utfordring. Jeg vil nok si at jeg er blitt mindre "pysete" med årene og jeg har jo aldri hatt noen problemer med å gå alene i fjellet. Men det er liksom noe annet å overnatte alene, uten at jeg helt vet hvorfor. Man er liksom så sårbar når man sover, uten at jeg helt vet hva jeg redd for. Jeg er jo redd for å møte bjørn når jeg er ute på tur, men samtidig er jeg realistisk nok til å skjønne at hundene mine som regel vil oppdage eller merke sånne dyr lenge før jeg gjør det. Jeg stoler som regel på dem hvis det er noe og hvis de ikke vil gå videre, så gjør jeg heller ikke det. Man vet jo aldri, selv om sjansen for å møte en mannevond bjørn er liten. Men sånn generelt tror jeg frykten min er helt ubegrunnet og det er først og fremst psyken min jeg trenger å jobbe med.

Jeg er uansett stolt over at jeg nå har vært på min første overnattingstur alene! :) Det er nok lurt å ikke gape over for mye på en gang, så jeg har ikke vært så langt unna. I går kjørte vi dermed ned til Børsvannet og tok båten til den andre siden av vannet. Her er det ingen hytter og jeg tror heller ikke at det bruker å være mange mennesker her, jeg har i alle fall aldri sett noen der utenom multebærtiden. Nok langt unna til at jeg føler at jeg er alene, men samtidig ikke så langt unna at jeg føler meg helt ensom og forlatt med andre ord :) Overnattingen gikk helt fint og jeg var ikke engstelig ett eneste øyeblikk. Så jeg har vel egentlig funnet ut at dette går helt fint an å gjøre flere ganger. Selskap hadde jo selvfølgelig vært å foretrekke, men jeg trives også godt i mitt eget selskap. Eller rettere sagt, sammen med hundene, som selvfølgelig var med. Jeg tror nok det hadde vært en betydelig større utfordring hvis det hadde vært mørkt om natten. Da hadde jeg nok ikke vært like tøff for jeg er ikke noe glad i mørket. Kanskje jeg blir å teste det en annen gang, men foreløpig nyter jeg de lyse nordnorske sommernettene! :)

I dag har vi også vært på en fjelltur og ble faktisk borte ett par timer. Kvart på 7 var hundene klare til å starte dagen, så da var det jo bare å finne på noe å gjøre :) Vi gikk opp ovenfor teltplassen og dette er ett område hvor jeg ikke hadde gått før, så det er jo alltid morsomt å utforske nye steder. Hundene ble i alle fall veldig slitne og etter at vi kom hjem igjen har de bare sovet :) Vi var ikke helt heldige med været på turen, for det regnet omtrent fra start til slutt, men så lenge man har kledd seg riktig gjør det ingenting! Natten har også gått greit, til tross for litt urolige og ubestemte hunder, så jeg har ikke sovet så mye. Hundene lå i utgangspunktet rett utenfor teltet, bundet fast med kjetting. Men først skulle Tallik inn i teltet i løpet av natten og når jeg endelig sovnet, våknet jeg plutselig av at Tallik ulte inne i teltet. Han hørte nemlig noen skumle fuglelyder ute og skulle si i fra :) En stund etter at han hadde lagt seg ned igjen, begynte Varg å bjeffe på noen ender som svømte forbi, så da tok jeg han og inn i teltet. Det var nok alt for mye spennende å se på ute, men etter det (ca.kl. 02.00), roet de seg og det ble noen timer søvn på oss :)

 




























 

10 kommentarer

Tinka på tur

23.06.2015 kl.22:10

Tøft å komme over sånne barrierer! Og veldig gøy og tilfredsstillende. Jeg gleder meg til å lese om flere slike turer og se flere fine bilder fra nord! :-)

Elin Slåen

23.06.2015 kl.22:24

Må komme tilbake i morgen- for trøtt til å lese, så så bare på de flotte bildene ;) He he

Fjelljerven

23.06.2015 kl.22:32

Du e tøff som tør utfordre deg selv, med overnatting alene :-)

Synd det ble dårlig vær, men hva gjør vel det med gode klær!

Mange flotte bilder :-)

Linn-Therese

24.06.2015 kl.12:53

Tinka på tur: Veldig deilig følelse å mestre noe, uansett hva det måtte være! :) Så gøy at du liker å lese om slike ting! :)

Linn-Therese

24.06.2015 kl.12:54

Elin Slåen: He he, den er grei ;)

Linn-Therese

24.06.2015 kl.12:54

Fjelljerven: Tusen takk for fine ord! :) Veldig god følelse i alle fall :)

Elin Slåen

24.06.2015 kl.18:04

Åhh, du er jo megatøff som utfordret deg selv slik :D

Jeg hadde nok turt, men ikke hvor som helst- jeg er jo livredd for øksemordere, så da måtte det liksom ha vært et sted der det ikke er så mange trær. Jeg tenker jo at skal man gå rundt med øks, så er man der det er trær, og ser man et menneske da, så er man plutselig en øksemorder fordi man er lei av å hugge trær.. Jodaså. Ha ha..

Jeg har i grunn veldig lyst til å dra på telttur med hundene, men min bedre halvdel er allergisk mot pollen og den slags, så han vil helst ikke bli med, for da sliter han med pusten- allergitablettene og sprøyten han kan ta er visst ikke så effektive (mulig det bare er en unnskyldning fordi jeg har skremt han med øksemordere)...

Jeg kunne jo ha reist aleine også, men jeg veit ikke om noen steder her som er litt øde, men fint slik at vi ikke plager noen. Og så har jeg ikke telt :P ha ha

Linn-Therese

24.06.2015 kl.23:09

Elin Slåen: Ha ha, den kommentaren din kommer jeg til å leve lenge på :D Du får ta med din bedre halvdel på snaufjellet hvor det verken er trær eller pollen :) Mannen min er også veldig plaget av pollenallergi, men så lenge han kommer seg litt opp i høyden bruker det å gå veldig fint! Så det er nok mer at du har skremt vettet av han ;)

turgledemedbarn

29.06.2015 kl.10:25

Herlige bilder du har tatt :)

Linn-Therese

29.06.2015 kl.16:43

turgledemedbarn: Takk for det! :)

Skriv en ny kommentar

Linn-Therese

Linn-Therese

26, Ballangen

Jeg er en jente på 26 år som elsker naturen og som er lidenskapelig opptatt av hunder. Jeg er den lykkelige eier av 2 nydelige hunder som gir meg mange gleder i hverdagen, ikke minst når vi er ute på tur sammen :) Varg er født august 2013 og er blanding av alaskan malamute og schæfer. Tallik er født oktober 2014 og er en alaskan malamute. Å ha hund er ikke en hobby - det er en livsstil! Jeg flyttet til Ballangen våren 2012 og jeg har forelsket meg fullstendig i den spektakulære naturen som er her :)

Kategorier

Arkiv

hits